Norsk offentlig sektor og digitalisering: Hvorfor ikke nok er gjort

Norge har lenge vært kjent for sin progressive tilnærming til offentlig sektor, men når det gjelder digitalisering av offentlige tjenester, er det klare mangelvarer. Statsbudsjettet 2024 viser at investeringene i digitale løsninger fortsatt ligger under den nødvendige nivået, selv om brukerne og næringslivet krever mer effektivitet og tilgjengelighet. Det er ikke bare en spørsmål om effektivitet, men også om rettferdighet – mange borgere opplever at offentlige tjenester er vanskelige å få tilgang til, og dette skaper frustrasjon og misnøye.

En av de største utfordringene er mangelen på enhetlig og moderne plattform for offentlig sektor. Hvert departement og kommune har sine egne digitale løsninger, noe som gjør koordinering og integrering av tjenester svært vanskelig. Dette fører til at borgere ofte må navigere mellom flere ulike portaler og systemer for å få tilgang til samme informasjon eller tjenester. For eksempel kan en søker etter åpningsbevilgninger for et bedrift må bruke flere forskjellige plattformer, noe som kan ta mer tid enn nødvendig.

En annen kritisk problemstilling er manglende standardisering av digitale prosesser. Når det gjelder for eksempel søknader om statsstøtte eller bidrag, er det ofte forskjellige krav og prosesser mellom ulike instanser. Dette gjør det vanskelig for bedrifter å forstå hva som kreves, og det øker også risikoen for feilaktige søknader eller forsinkelser. For eksempel har mange små og mellomstore bedrifter vanskelig med å navigere i de forskjellige regelverkene, noe som kan være en hindring for deres vekst.

Det er også en tydelig ulikhet mellom regionene. Norske byer som Oslo og Bergen har utviklet seg til å være ledende innen digitale offentlige tjenester, mens mange mindre kommuner og fylker står igjen med gamle systemer og langsomme prosesser. Denne ulikheten skaper urettferdighet og gjør det vanskelig for borgere i mindre områder å få tilgang til de samme tjenestene som i større byer. For eksempel har mange kommuner fortsatt ikke fullstendig overført sine digitale tjenester til moderne plattformer, noe som gjør at borgere må bruke analoge prosesser eller lange ventetider.

For å endre denne situasjonen kreves det både politisk vilje og ressurser. Det er nødvendig med en nasjonal strategi for digitalisering av offentlig sektor, der alle departementer og kommuner samarbeider om en felles plattform og standarder. Investeringer i moderne IT-løsninger og utdanning av ansatte er også avgjørende for å sikre at tjenestene blir effektive og brukervennlige.

En konkret eksempel på hvordan dette kan gå galt er med www.bit-starz.no/nono-gov/, et initiativ som har vært i gang i flere år, men som fortsatt ikke har oppnådd den forventede effekt. Mange brukeropplevelser viser at Nono.gov er vanskelig å navigere, og at det mangler klare instruksjoner og god brukervennlighet. Dette viser at selv om det er gode hensikter med å samle offentlige tjenester på en plattform, er det viktig å sørge for at den faktisk fungerer som forventet.

  • Statsbudsjettet 2024 forventes å fordele 1,2 milliarder kroner til digitale investeringer, men det er fortsatt mindre enn det som er nødvendig for å dekke behovet.
  • Ifølge en undersøkelse fra 2023 opplever 68 % av norske borgere at offentlige tjenester er vanskelige å få tilgang til.
  • Mange kommuner bruker fortsatt gamle systemer som krever manuell behandling av søknader, noe som øker ventetiden.
  • Det er estimert at bedrifter spiller bort mer enn 200 millioner kroner årlig på unødvendige prosesser og ventetider.
  • I 2022 ble det gjennomført 120 forskjellige digitale prosesser for å få tilgang til samme tjeneste, noe som er en urealistisk og tidkrevende løsning.

For å endre denne situasjonen må det være en tydelig prioritet for regjeringen og kommunene. Det er ikke bare om å investere i teknologi, men også om å sikre at alle borgere har tilgang til effektive og moderne offentlige tjenester. Det er en mulighet for Norge å bli et ledende land innen digitale offentlige tjenester, men dette krever tverrfaglig samarbeid, klare mål og respekt for brukerbehov.